Mitt liv som grævvis

11 Apr

Da jeg gikk tur med Bob i morges, funderte jeg litt over hele svangerskapet mitt.  Det slo meg hvor vant jeg har blitt til å være preggis, og hvor naturlig det er for meg. Jeg er tross alt snart halvveis, så det er nok naturlig at man innfinner seg med tingenes tilstand – samtidig dukker det stadig opp nye saker og ting i forbindelse med graviditeten. 

I skrivende stund er jeg nå 18 uker og 6 dager på vei. Min termin er 8.september, og ultralyd venter neste uke. Jeg gleder meg til UL, men jeg er litt hysterisk også – Om noe skulle være galt, så får vi vite det da. Den risikoen må man jo bare ta, det er ingen annen vei utenom. Jeg har en god følelse, og forsøker å holde skuldra under øra så godt jeg kan. Siden jeg er i denne situasjonen akkurat når debatten om tildlig ultralyd raser rundt i landets media, så skal jeg innrømme at jeg såklart har en mening eller to. Det blir dessuten umulig å diskutere tidlig UL-debatten uten å slenge innom abortdebatten, og der har jeg i vaffal en hel del saker på hjertet!  Jeg skal nok få skrevet fra meg et brennende innlegg, men akkurat nå tenkte jeg at jeg bare skulle være koselig. Meningene mine får vente litt – jeg kan jo skrive om det i morra.

Så, sier jeg, hva har jeg egentlig gjort de siste nitten ukene? Jeg er jo en babyfabrikk, så jeg er temmelig fornøyd. Selv når jeg befinner meg i en horisontal stilling med en pose pottis på magan, så medvirker jeg i et mirakel. For hvert eneste pottisflak jeg putter i min munn, gjør jeg en uvurderlig og viktig og inderlig jobb som ingen annen kan gjøre for meg. SMUD! Bjørn bidro litt, men ærlig talt, det var bare med èn celle. Èn bitteliten celle. Pff. Come on, I want the creds! I vaffal, jeg elsker jo lister, så jeg lister opp de viktigste tingene i gravidhverdagen min omkring uke 19.

 

  • Jeg har kjøpt en (og bare èn!) nusselig body. Den ser sånn her ut, og vil ikke passe bebiss før etter omtrent 6mnd.

Poo Fighters!

 

  • Jeg har fått en sånn derre mage, noe jeg slettes ikke er vant til å ha. Evig koselig.

  • De eneste klærne som passer nå uten goodwill er mammaklær.
  • Jeg har gått opp intet mindre enn ti fine kiloer på attenogenhalv uke, og anser meg selv for å se bedre ut en på himla lenge.
  • Jeg får anfall av svangerskapshodepine i den grad at jeg må ligge på et mørkt og kjølig rom i paracetrus og murre.
  • Jeg kan tydelig kjenne liv nå, og i går fikk pappaBjørn kjenne et spark han også. Det er faktisk magisk, og jeg tror at det muligens hjalp Liverpool til seier over Blackburn.
  • Jeg har utviklet aversjon mot chilinøtter (Det fant jeg ut i dag!) og grønnsaker som pålegg (type paprika og agurk og tomat). Dessuten har jeg ikke lyst på godis, bare årntli mat med masse fett pålegg og deilige ting. Og Solo.
  • Jeg har vondt i halebeinet titt og ofte, og har akkurat lært meg at det henger i hop med bekkenet somehow. Det har jeg i alle fall lest, og jeg tar det som en plausibel forklaring og nøyer meg med det.
  • Jeg har megapupper.
  • Jeg griner og blir sur og glad for ingenting. Hormontroll a/s.
  • Jeg henger litt på gravidforumer og preker med andre gravide. Jeg skal faktisk på kaffedate med en annen preggisfru om tre kvarter.
  •  Min luktesans er pr. dags dato bedre enn hunden min sin. Serriøzt.

Hvis dere har lyst, så kan dere ta en titt innom Graviditetsoraklet fra NHI, en kjempefin side for å følge utviklingen i et svangerskap. Det er mye vås der ute på nettet, og ikke minst inne på disse gravidforumene. Jeg husker da jeg først titta innom, som nygravid og usikker i gamet, og møtte på den veggen av fråtsende hormonbomber av no kvinnfolk som skremmer livet av hvem som helst med historiene sine rundt om kring. Herreminhatt, jeg måtte forby meg selv å gå inn der de første ukene, fordi det er så stort fokus på alt som kan gå fryktelig, fryktelig galt. Nå derimot, har jeg blitt stor og fornuftig, og vet hva jeg skal drysse salt over. Da går det bra.

Til slutt vil jeg nevne at jeg er helt enig i at graviditet ikke er en sykdom, bortsett fra når den gjør deg syk, sliten eller gir deg smerter. Kloke ord, kloke ord.

 

 

2 kommentarar til “Mitt liv som grævvis”

  1. Dypvannsfisken april 12, 2012 kl. 9:57 pm #

    Neiii, nå ble jeg misunnelig, jeg savner å være preggers!

    Og masse masse creds for å være babyfabrikk, du gjør en bra jobb 🙂

    • RenateKaridotter april 14, 2012 kl. 11:38 am #

      Hele, ja det er ganske stas! Og hjertelig takk for anerkjennelsen!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: