Jakten på intetkjønn – det ekte mennesket

12 Apr

Her sitter jeg, i fred og ro, etter en lang fin tur med min kjære hund. Så logger jeg på litt, leser over noen nyheter og kommer over en artikkel som jeg kan lese med stor fornøyelighet. Jeg har lyst til å være veldig saklig og argumentere godt, men jeg har også rett og slett lyst til å le. Ganske høyt, og ganske lenge. For dette er latterlig, og helt bak mål. 

Mødre bør jobbe fulltid

Martine Aurdal mener her at vi skal ignorere kjønnet vårt. Kjempeidè altså, helt storveis! Hvem trenger forskjeller her i verden!? La oss bare blende alle inn i en stor masse, avle frem barn som er nøyaktig 50/50 maskuline/feminine i tankesettet sitt og som liker både dukker og bilbaner.

Jeg er fullstendig overbevist om at det finnes en fantastisk kjønnsforskjell. Selvfølgelig gjør det det. Jenter liker å leke med dukker fordi det appelerer til en kvinnes sterke senter for emosjoner og empati. En kvinnes største oppgave er å ta vare på sitt avkom, å leve med og rundt og for barna sine resten av sitt eget liv. En mann har sterkere senter for språk, logikk og rasjonalitet, samtidig som de er stekere fysisk bygget, og dette er fordi de skulle ut på jakt, hente materialer og beskytte sin egen flokk. De knytter seg også til barna sine, fordi evolusjonen er bygget på det grunnlaget at man er villig til å ofre sitt eget liv for å berge sine egne gener i den neste generasjonen. Dette er kanskje ikke spesielt romantisk, men det er sannhet. Alle andre arter lever slik den dag i dag, det er bare oss mennesker som har lekt oss litt på veien. Og veien har vært lang og rar, og mannen har undertrykket kvinnen, kvinnen har undertrykket andre kvinner, og undertrykkede kvinner har undertrykket andre kvinner. Hur-ra.

Noen kvinner fikk til slutt nok her i Norge, de demonstrerte litt og elsket sitt mensblod i offentlighet, og sørget for å få stemmerett, like rettigheter og gode muligheter. Takk for det – det mener jeg. Så lurer jeg på hva i helvete det var som skjedde. Når gikk vi fra «like rettigheter» til «allekvinnerbørværemenn»? Feministene i dag sutrer så fælt, og de har skapt en kjempeblest om hvor ille det er å være kvinne. I steden for å opphøye kvinnens rolle i samfunnet og ære alle de tingene vi er best på, så har de tråkket oss ned i gjørma og roper med sinte stemmer at det er urettferdig at de er født som kvinne. Det er, som man sier, ikke bra.

Personlig er jeg en sånn som elsker å være jente. Jeg liker å forbeholde meg retten til å grine av kliss og jeg verdsetter forskjellene mellom kvinner og menn høyere enn noe annet – mest fordi jeg veit at det ikke hadde vært no særlig til folk av meg om det bare var kvinnfolk rundt om kring her. Vi overanalyserer, overtolker, hvisker, tisker og griner, og jeg er så til de grader sikker på at enhver kvinne trenger en mann for å lære seg  litt om hvordan denne verden egentlig fungerer, akkurat som en mann trenger en kvinne for å lære seg familiære relasjoner og å ta vare på følelser. Jeg trives dessuten best med mannlige ledere i jobb- og studiesammenheng – rett og slett fordi mitt inntrykk er at de har bedre kontroll når det gjelder å lederegenskapene sine, det er langt mer hard jobbing, det er tydeligere krav og mye mindre albuing for å komme seg til topps. Jeg foretrekker mannlige leger ovenfor kvinnelige, men når det gjelder jordmødre og gynekologer vil jeg helst at de skal være kvinner. Hadde jeg vært i motebransjen, hadde jeg nok foretrukket homofile, feminine menn og kvinner som make-up artister og stylister, skulle jeg jobbet i nordsjøen hadde jeg helst sett for meg en mannemann eller en særs maskulin kvinne som min sjef. Og, for all del, skulle jeg på hundekurs hadde jeg foretrukket at instruktøren selv hadde erfaring med hund, det blir kriteriet der. Er det egentlig så stor forskjell? Det er faktisk ingen skam å foretrekke et kjønn over et annet i visse sammenhenger. Det er ingen skam.

Men altså, spørsmålet er nå engang hvorfor er det kjønnsforskjeller i samfunnet? Født sånn eller blitt sånn? «Blitt sånn!» roper feminister som Martine Aurdal. De skriker og skråler om at det ikke er naturlig. Og da spør jeg, jaha, når ble det sånn? Vi kan vel se forskjellige kjønnsrollemønstre så langt tilbake vi bare orker. Så hvis det har vært sånn i, la oss si, sekstifemtusen år, er det ikke litt urettferdig at feministene tar fra oss muligheten til å rope «Født sånn!» da? Fordi det ikke var sånn de første ti tusen åra, liksom. For det er der den faktiske forskjellen ligger. Femninistene mener at det er samfunnsbestemt hvordan vi tar på oss rollene nå til dags, altså «blitt sånn». Jeg mener at når man blir født inn i et rollemønster som har vart i tusenvis av år, ja for faen, da blir du faktisk «født sånn». La oss ikke glemme at vi forandrer oss med tiden. Gener blir byttet ut, styrket og svekket, og slik gjekk no dagan. 

Noen ganger er jeg temmelig sikker på at menn ikke føler seg truet av kvinner fordi de vet at det finnes en forskjell. Det er få menn som kunne tenke seg å leve et liv uten kvinner, og så og si alle menn er avhengige av en kvinnes omsorg – gjerne hele livet. Men vi kvinner, vi skal liksom føle oss truet, og være redd for at vi ender opp ubrukelige og uten verdi. Det er en absurd frykt. Årntli jentete. Det ekke menn som har skap den frykten, det er garantert no kvinnfolk. Og så begynte vi å bli redde, og psyken vår hjalp oss med å finne tegn og etterhvert ble vi underdanige i hundrevis av år fordi vi var så redde for at det var sant. Hva om kvinnene bare hadde ledd mannfolka i fjeset på sammen måte som de ville ledd av oss, når de ymtet frempå at vi «bare var kvinner for en manns formål». Da hadde nok mye vært annerledes. Det er på tide å ta ansvaret selv, og slutte å skylde på mennen som undertrykket oss. Når jeg tenker meg om, er det vel på tide å slutte å rote rundt i den gamle historien og begynne å se fremover. Hvor er det dere vil, dere selvantennelige feminister? Hvor?

Pippi du liksom.. Det skader ikke å la barnet utvikle sine naturlig egenskaper. Vi skal ikke tvinge guttejenter til å bli jentejenter, eller jentegutter til å bli guttegutter, men vi trenger heller ikke å presse så dramatisk den andre veien. Så om jentungen til Martine Aurdal kjøper push-up BH i sjetteklasse, blir en rosablogger og elsker Hello Kitty, hva så? Hva om hun velger å bli husmor etter at hun har fått sitt første barn? Den eneste som føler seg dårlig av det vil være hennes mor. Vi andre vil akseptere at hun har blitt den hun har blitt. Så slapp av, pust med nesa, for det ekke så himla farlig.

Oioioi, her ble det såklart mange meninger og mye engasjement. Egentlig orker jeg ikke å bli så veldig engasjert, jeg vil heller bare le av det og putte en finger i nesa og leve mitt fine, jentete liv. Jeg skal være hjemmeværende så lenge jeg kan med mitt barn. Det er det viktigste for meg. Det er min jobb. Hvorfor det skulle være en dårligere jobb enn noen annen, det får du spørre feministene om, for det har ikke jeg svar på. Husk nå det dere, at det ikke skulle vært et eneste mindreverdighetskompleks forbundet med å tjene mindre penger enn sin mann, fordi du gjør mer husarbeid en ham og bruker mer tid på barna deres – det er vårt største tap, at vi lever i en tid hvor vi har blitt pumpa til å tro at det er en dårlig status. I mine øyne er det en krevende og viktig jobb, og det er mitt ansvar å ta den. Og jeg gleder meg.

Hurra.

6 kommentarar til “Jakten på intetkjønn – det ekte mennesket”

  1. RenateKaridotter januar 29, 2013 kl. 8:35 pm #

    Reblogged this on Det ekke så farlig and commented:

    Denna er viktig. Les igjen.

  2. drosseldaisy januar 30, 2013 kl. 8:00 am #

    Er jo bare å velge og ikke få barn hvis ingen vil være hjemme med barn de første leveårene. Problem løst. Men får man barn og vil være hjemme med det, bør det gi pensjonspoeng som med andre yrker: for det er en jobb å ha barn hjemme+ at barna er potensielle framtidige skatteytere som staten vil tjene godt på. Altså bør morsyrket belønnes som andre yrker med pensjonspoeng.

  3. Joanna januar 30, 2013 kl. 11:38 am #

    Hurra! Godt skrevet! Jeg leste Martine Aurdal sin artikkel, og alle kommentarene som fulgte med og ville skrive et svar – men jeg ble rett og slett helt matt. Takk for at du gadd! Og skrev det så bra! Jeg er en av de «late» kvinnene som valgte å jobbe deltid mens barna var yngre, og gikk rundt og følte at jeg nærmest burde ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke «bidro» nok til samfunnet. For no tøys! Vi tok et bevisst valg. Hvis vi kunne klare huslånet og de økonomiske forpliktelsene våre på 1,5 lønn, så skulle vi gjøre det. At det gjorde at jeg ville sakke akterut på arbeidsmarkedet og tape pensjon på det fikk så være. Livet leves i faser. Man har hjemmeboende barn i kanskje halvparten av ens yrkesaktive liv. Selv om jeg valgte å jobbe deltid i nesten 20 år, så jobber jeg fulltid nå, og det er greit. Men jeg vil ha meg frabedt at man er egoistisk og lat dersom man ønsker og velger å ikke være fulltidsarbeidende også!

  4. Feminist februar 5, 2013 kl. 8:47 pm #

    Feminisme er ikke å belære kvinner om hvordan de skal te seg, feminisme er å respektere at alle kvinner kan gjøre akkurat hva de vil. Jeg så ingen steder i artikkelen du linket til der det stod at kvinner bør være menn. Bare fordi man er for en mer 50/50 fordeling av omsorg og arbeidsoppgaver, så betyr ikke det at man vil være mann. Hvor i all verden får du dette fra?
    Du kan bare snakke for deg selv, og hva du selv synes er mest naturlig i din familiesituasjon, og det skal du selvfølgelig få lov til, og ingen skal heller se ned på deg for hvordan du foretrekker det. Men det går begge veier.
    For selv om du foretrekker å være «jentejente», så er det ikke sikkert at det er noe som føles naturlig for alle mødre. Er de dårligere mødre av den grunn? Er de dårligere «damer» fordi de ikke forbeholder seg «retten til å grine av kliss» og «verdsetter forskjellene mellom kvinner og menn høyere enn noe annet»?
    Nå vet jeg ikke om innlegget kommer feil frem, men det du har skrevet om at «Vi overanalyserer, overtolker, hvisker, tisker og griner, og jeg er så til de grader sikker på at enhver kvinne trenger en mann for å lære seg litt om hvordan denne verden egentlig fungerer», er et utsagn som er så fullt av misogyni, at jeg lurer på om du hele tatt har tenkt deg om før du skrev det. Kvinner trenger ikke menn til å lære seg om verden, vi er da fullt kapable til å oppdage dette på egenhånd? Hva med lesbiske kvinner som har vokst opp uten noen farsfigur, hvordan klarer de å i det hele tatt komme seg gjennom livet hvis de trenger en mann til å lære seg «hvordan verden egentlig fungerer?». Det kan godt hende at det er denne opplevelsen du har hatt, men å implisere at dette er noe som gjelder for alle kvinner er en generalisering som ikke har rot i fakta.

    «Men vi kvinner, vi skal liksom føle oss truet, og være redd for at vi ender opp ubrukelige og uten verdi. Det er en absurd frykt. Årntli jentete. Det ekke menn som har skap den frykten, det er garantert no kvinnfolk.» Jeg er helt enig i at det å være «jentete» er noe som har negative konnotasjoner i dag, og det er selvfølgelig helt feil. Men hvorfor tror du at dette er noe kvinner har påført seg selv? Du skriver at siden kvinner alltid har hatt en annen rolle enn menn så må det være noe medfødt som er årsaken til dette, men grunnen til at det er så stor forskjell på likestillingen mellom kjønnene, er ikke fordi det alltid har vært sånn. Ja, det har som regel vært forskjell på kvinner og menns arbeidsoppgaver, men forskjellen er at det i dag, eller kanskje helst for noen tiår- og lenger siden, så ble ikke kvinnenes arbeidsoppgaver sett ned på fordi de var kvinnens. I det norrøne samfunnet for 1000 år siden så var kvinnen sjefen for husholdet. Det var hun som bar husnøkkelen, og hadde ansvaret for alt som hendte innenfor de fire vegger, mens mannen hadde ansvaret for alt det som skjedde ute. Husfrua på gården hadde ansvaret for alle store sammenkomster som fant sted i hovet, og for dette så høstet hun stor ære. Hjemmet var ikke privat, det var en stor offentlig affære. Kvinnen hadde også rett til å be om skilsmisse, og dersom hun ble enke var det hun som overtok eierskapet over gård og bruk.

    Flere historikere mener at de store forskjellene mellom kjønnene oppstod med den industrielle revolusjon, når mannen arbeidet ute for å tjene penger, og kvinnen var igjen hjemme, uten mulighet for inntekt eller status. Fordi hjemmet ikke lenger var en offentlig sfære, ble kvinnens arbeidsoppgaver noe som skjedde i det private. Hun ble skjøvet ut av samfunnet.

    De som skjønner hva begrepet feminisme faktisk innebærer vil ikke ta fra kvinners rett til å være hjemmeværende mødre, eller «jentejenter», de ønsker bare at dette ikke skal bli sett ned på. Men man kan ikke være feminist uten å anerkjenne de store forskjellene som det er på behandlingen av kjønnene. For det er det feminisme handler om. Kvinner skal bli respektert på lik linje med menn, og de skal ha de samme valgfrihetene til å være den de er, om det så er en traktorkjørende, fulltidsjobbende mamma som elsker å gå i prinsessekjole på fritiden, eller en kvinne som er født som et annet kjønn, eller en kvinne som har en annen legning enn heterofil, eller hva som helst. Så lenge hun identifiserer seg som kvinne så skal hun respekteres som det. Det er ikke noe fasitsvar på hva som gjør en «god» kvinne.

    «Jeg skal være hjemmeværende så lenge jeg kan med mitt barn. Det er det viktigste for meg. Det er min jobb. Hvorfor det skulle være en dårligere jobb enn noen annen, det får du spørre feministene om, for det har ikke jeg svar på.» Det er ikke en dårligere jobb! Men du impliserer jo selv at kvinner gjør en dårligere jobb som sjefer og nordsjøarbeidere enn menn. Fordi kvinner biologisk sett passer dårligere i disse yrkene? Må man ha penis for å være en god sjef? Må en mann være homofil eller «feminin» for å interessere seg for sminke?

    Man kan aldri snakke for andre enn seg selv, man kan ikke se på en person hva de er flinke til, det må man oppleve. Først da kan man gjøre seg opp en mening.

    • RenateKaridotter februar 5, 2013 kl. 10:04 pm #

      Ja, for all del, du har rett.

      Jeg burde ha tydeliggjort at jeg naturligvis snakker for meg selv og min egen del.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: