Nå har jeg jommen klart å rote langt utover mine egne fire vegger. Har rota overalt i vårt fine land. Utrolig å se dere ta imot min hulter-til-bulter-hverdagslighet med åpne armer og lattertårer, og jeg gleder meg over dere.
Takk for massiv respons, både kjær og sur, og takk for engasjementet dere viser. At jeg skulle treffe så mange på et eller annet vis hadde jeg ikke i min villeste fantasi gjettet meg til, og det er bare å ta av seg hatten for hvor godt dere har sørget for å spre denne bloggen.
Ting har muligens eskalert en liten smule nedover i kommentarfeltene her, og jeg tenkte bare jeg skulle nevne at jeg har en støvsuger, jeg veit hvordan den funker og greier, jeg vasker kjøkkenbenken og komfyren min hver dag – jeg bare gjør det ikke sånn prontopronto, og kan godt la det ligge å flyte litt (ålreit, la oss kalle det en stund, da). Når kjøkkenbenken er såpass full av ting og tang og smulevenner som den var i innlegget under, så rydder jeg, vasker opp, tørker av og setter på plass. Og hva gjør jeg da? Jo, da begynner jeg forfra igjen, med nytt pågangsrot frisk iver, nye smuler får danse rundt og ostebiter faller på gulvet og hunden blir glad og en skvett melk her og faen jeg bomma på søppelkassa med kaffegruten der. Og slik går dagene, for slik er livet mitt rot, rot, rot rydd, rot, rot, rydd. Gjelder hele huset for øvrig, men jeg kan love at ingen ting er ryddet og vasket samtidig, håhåneida, der går grensa. Jeg får utslett og flass og sitronbrusanfall om jeg må støvsuge mer enn ti minutter, så derfor gjør jeg ikke det.
Krydderhylla mi har fine monsterportretter av familien min på seg fordi jeg liker det mye bedre enn krydderhylle som ikke har monstre på. Denne gjør meg glad.
VG var på døra i stad, så i morra kommer det et litt kleint intervju der. Det er greit, dere får bare ta det som det er, akkurat som dere skal ta disse innleggene. Senk skuldra, le litt, finn frem sjølironien og la dere underholde av hverdagen. Finn nå frem den sitronbrusen og la vær å ta det personlig, men nyt livet mitt med meg om dere vil eller gå å rydd litt hos dere selv. Poenget mitt, som dere alle har bidratt til å vise meg at er sann, er at hjemmet mitt er ganske gjennomsnittlig rotete. Og at jeg har det sånn som folk flest. (At alle disse interiørbloggerne skulle fyre seg opp såpass syns jeg er artig, men jeg håper dere kan ta dere en sitronbrus og ha litt ironi på det og le med.)
Uansett, jeg er overvelda. Herlig å kunne inspirere så mange flotte folk der ute – og jommen er det godt å vite at jeg ikke er aleine.
Ja til lodotter og stekepannerester, latter og tusj på veggene, bark i senga og kaos i skapa. Og litt sorry for alt maset om den jævla sitronbrusen.
Ydmykt og behagelig ønsker jeg dere en riktig god natt. Sees i VG, eller høres på P1 i morra. Gjør noe som gjør dere glad enn så lenge, og husk at det ekke så farlig med det der rotet i gangen, eller oppvaska fra i går. Og takk, igjen. Og værsågod.
Frøken (- neinei, FRU!) Rotehue.
Bryllupsmuffisen i trynet. Vi fikk lættis.
Det ekke så farlig 
Hybelkaniner er sjelden farlige, men kan være litt plagsomme når de hopper opp og biter meg i knea
Enig. Går så mye plaster.
Det er akkurat sånn det er, en evig runddans med rydding. Regnestykket går ikke opp her i heimen, vi er tre som roter og kun en som rydder – sånn jeg opplever det. Men så lenge det ikke begynner å vokse noe levende bak komfyren eller under badekaret så er det greit.
Haha, sitter her og koser meg med bloggen din (jeg koser meg ytterst sjelden med blogger) – og TADAA, der kom et innlegg til! Du skriver usedvanlig godt, og er du virkelig bare 22? Klok er du hvertfall. Lykke til med VG og P1 og sånn. Håper du fortsetter å blogge.
Ps. Heia høstbebiser født på Fredrikstad sykehus og amming hvorsomhelstnårsomhelst!
Er du på insta?
Leser, ler og koser meg!!!
Nei, jeg er ikke på insta. Ord er mer min greie. Kos deg og takk.
Ord er din greie ja, du skriver veldig, veldig godt. Det er ikke hva man skriver om men hvordan 🙂 , og ordet sitronbrus er vel verdt å bruke mange ganger. Fortsett med å skrive, eneste bloggen jeg følger fordi du skriver så bra. Du er veldig ung, men moden i forhold til livet.
En eldre damen sa til meg en gang at det eneste hun angret på var at hun vasket og ordnet i huset så mye, istedenfor å gjøre ting hun hadde lyst til.
Artig å høre! Takk. La oss sørge for at vi ikke har det som angreting når vi blir gamle og skrukkete – vi får fylle livet med andre minner!
Flotte greier dette 🙂 Jeg leser aldri blogger, men etter at jeg oppdaga din via facebook (såklart..), har både jeg og gubben begynt å følge med her. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver, og med to barn på snart åtte, mann, en katt og jobb, ser som regel heimen litt ruskete ut uansett hvor mange ganger man på en dag orker å rydde..
Knalltøft av deg å «brette» ut hjemmet ditt for alle som gidder lese 😀 Kommer nok både ros og ris til deg, men jeg mener iallefall at SÅNN ser et hverdagshjem ut 🙂
» Please excuse the mess.. Our kids are busy making memories..» 🙂
Elsker forresten uglene over kjellerdøra 🙂
Herlige blogginnlegg, og så befriende langt unna disse Princess- og Kid-hjemmene 🙂
Stort smilefjes fra
Bibbi
Synes ditt forrige innlegg var artig jeg! Jeg må da heller si at jeg sukket litt av lettelse, da jeg kunne konstatere at det ikke bare er jeg som har ett liv der jeg faktisk klarer å la det være litt rotete fra tid til annen. Perfekte hjem får man nok av på interiørblogger (sikkert), hører om på Facebook at alle andre har og av folk som lyver 😉
Men jeg sier som det sto på skiltet jeg hadde på døra mi i min ungdom: «Det er bedre med litt skitt i hjørnene enn ett rent helvete» *ler*
Artig blogg! Du skriver herlig!
Herlig, nok et blogginnlegg gitt!
Lykke til med VG og P1, skal følge med!!
Herlig at du terger på deg de «perfekte!»……. Stå på!!
Lykke til idag!
Det er så herlig å lese bloggen din, og se du kan nyte dagene og bruke tida på annet enn rydding/vasking. Jeg er sikker på at mann og barn, hund har det kjempefint sammen med deg. Jeg hadde omtrent sånn som du da jeg var på din alder. Mange syntes vel jeg var ei «dårlig husmor» men det var ikke som fu Rydde/vaske jeg skulle definere meg, men som en ok person. Stå på1 og du skriver så flott!
Syns det er smakløst å nærmest glorifisere rot og skitt. Er greit at man skal prøve å ha et litt avslappet forhold til disse tingene, men det får da være måte på. Det går faktisk an å
lage seg litt rutiner, slik at feks kjøkkenet er rent og pent. Det er også viktig å ha en viss
hygiene.
Har på ingen måter støv på hjernen, men syns faktisk at dette blir litt for dumt….Som om det
var et mål å ha det skittent og rotete i huset;.( Litt sært…
Dette er alt annet enn smakløst! Du har virkelig ikke skjønt det, Ansgar. I dagens samfunn har vi et voldsomt press om å være flink, flinkere, flinkest. Folk blir syke av dette presset. For å henge med har det blitt ganske vanlig å bygge opp og tviholde på en flott fasade, også hjemmet er en fasade for veldig mange. Barna som vokser opp her blir ulykkelige. Terapeuter reparerer både voksne og barn pga fasadejaget.
Denne bloggen er herlig ærlig, og en nødvendig motvekt mot fasadeutviklingen rundt oss!
Man må da vel kunne klare å finne en gylden middelvei? Skal barn enten vokse opp i et «glansbilde» eller en svinesti?
Å ta deg en pære a…!!
hvor fikk du dårlig hygiene ifra? Litt støv på gulvet og man er uhygenisk? Pøh, NORMAL kalles det! Jeg har hybelkanin både her og der, det blir ofte sånn med barn og dyr, men man er da ikke gris for det om! Ingen har dødd av litt støv i krokene…. Faktisk kan det å utsette feks nyfødte for er «sterilt» hjem øke farene for allergi. Så…. Gå å spis ei pære…. Du trenger ikke vaske den en gang….!!
– Ansgar Braut –
Nå tror jeg du må lese det som står her med en smule…..eller to…. ironi.
Poenget her var vel ikkje nødvendigvis å glorifisere rot og skitt, men å bevisstgjøre at man ikkje trenger å være perfekt.
Dersom du leser artikkelen i vg en gang til, så handler jo nettopp dette om når ryddingen blir en «sykdom». At det går ut over det som er normalt i hverdagen. Og dersom du leser innlegget hennes her, så ser du jo selv at hun skriver at hun til tross for å ha begynt å godta at hun har det rotete til daglig, så er det også ålreit å rydde også.
Så før du sier det blir for dumt – så blir det også dumt å skulle kommentere at det er dumt – før du setter deg inn i det som er skrevet.
Om poenget hadde vært at bloggen skulle handle om hvor «kult» det er å ha det mest mulig rotete, så hadde hun nok ikke blitt noe mer enn allminnelig skue.
Poenget er at hun faktisk satt ord på noe som mange opplever som svært vanskelig. Å skulle forholde seg til tema som faktisk er hverdagslig.
Det er nok ingen MÅL å ha det rotete og skittent – men å bli bevisst på at man tross alt kan leve normalt, uten å la rotet/skittenheten ta kontroll over livet ens. Det er jo det hele greia handler om……
Les hva hun forteller da!
Men rent og pent er alltid en vinner 😉
Fantastisk å høre at noen er ærlig om hvordan de er og har det 🙂
For å si det som min sønn når han var et par år gammel, og hadde hørt oss voksne snakke om husarbeid og sånn: Det bor en kanin under sofaen, og den heter Hybel 😉
Det tok en stund før han skjønte at den ikke trengte å mates og sånn 😉
Hahaha…. Skriver du sitronbrun nok ganger til en høygravid jente…. ja, da er det det eneste hun kan tenke på 😛
…og jeg som ikke har mere sitronbrus igjen!!!
Hvordan skal dette gå!?!?
Det er rotete hos meg også. Da jeg var ung, hadde jeg det ryddig. Med tiden oppdager man at det finnes viktigere, og morsommere, ting i livet enn å ha ryddedilla. Dessuten; de gangene jeg rydder, finner jeg ingenting igjen etterpå.
Jeg var direkte stolt av meg selv før jul, for jeg tok av siden på badekaret for å vaske under. Det går ÅR mellom hver gang… Jeg bare håpet at ikke noe hoppet frem og angrep meg da jeg fjernet badekarsiden 🙂 Merkelig nok så det ikke så ille ut som jeg forventet,det var tørt og greit. Støv, hår nok til et par parykker,- og flere kammer. (Så det var der de havnet..)
Helt fabelaktig. Det ser litt ut hjemme hos dere som det gjør hos oss.
Det er jo selvfølgelig en og annen som kommer på besøk som kommenterer det av og til, men de samme menneskene sliter seg ut ved å prøve å holde det spotless hjemme hos seg selv.
Ja til fritid! 🙂
Stå på! Til dere som synes dette er smakløst, latskap, etc; Ingen bryr seg om hva dere synes! 😉
F hvor lik måte vi skriver på! men jeg har det ikke så j*vlig rotete da, men tar ikke nærbilder heller 😛 Arti blogg så jeg følger deg. uansett VG eller ei.
Søt Baby!
c»,)
Utrolig deilig å se at virkligheten kommer for en dag. Facebooklykke er jo latterlig. Ler hver gang jeg er der inn:-)
Hei, Herlig lesning – du er tøff og sporty som lar den andre siden av hverdagen rett på nett – rett og slett dødskult:-) Fortsett! klem Siv:-)
Keep up the good life. Ærlighet smaker best! Er enig i den lille boksen fra vg ved innlegget som gir råd til mennesker med manisk/nevrotisk frykt for å slippe kontroll over perfeksjonisme i huset. Denne har nok ødelagt mange ekteskap. Det er slitsomt å få besøk av mennesker som kun ser etter overfladiske feil og mangler hos mennesker ved hvor diktatorisk tingene må være på sin riktige plass i et hus etc. Jeg ser det som et nevrotisk trekk. Får selv altfor ofte unødvendige negative kommentarer fra slike petimetre i familien på besøk, som har skrekk for hva andre mener hele tiden om dem selv, og deres ytre. være seg i hus eller utseende. Det er en fin balanse mellom å ønske et lekkert hjem og å bli nevrotisk over det. Befriende å lese din blogg.:) Den trengs! Forstår ikke de som bruker enormt mye tid av sitt liv på å rydde. Hvordan har de tid til å få noe mer ut av livet? Det finnes en mellomting. Og kvinner… ikke bli diktatorer i hjemmet. Menn har også rett til å ha det slik han liker. Og ikke begynn å «ominnrede» andres hjem med kommentarer om hvordan du/dere synes det skal være hos dem, uten at de har bedt deg om det. Det er innvadering og overtramp av andres privatliv. Takk igjen, you made my day:-)
Hørte om deg i ni – timen i dag. Dette måtte jeg sjekke. Endelig en blogg som ikke er et polert glansbilde 🙂 Og jeg tør å påstå at disse «vidundermødrene» ikke kan ha hatt barn med kolikk i måneder, og forstyrret nattesøvn. Nei kos deg med familien din, det finnes værre ting enn rot i krokene 🙂
Helt herlig forfriskende å se din blogg! Endelig noen som «setter hverdagen på trykk»!
Så bra du skriver!!!
Og ja, jeg ler så tårene spruter…
(Kjenner meg jo ikke igjen i
det heeeeele tatt, for mitt hjem
er jo aaaalltid striglet, liker jeg
å gi inntrykk av…)
Ha en strålende tirsdag med den
nydelige lille familien din:-D
Hilsen HC
Vi har alle godt av å se litt rot og rusk her og der.
Jeg har selv postet slike bilder tidligere, hvorfor ikke? 😉
Ditt «ærlige» interiørinnlegg inspirerte-provoserte meg. Jeg er også dritlei av nuffete interiørblogger med usannsynlig mye glansbilde-bilder. Men jeg skjønner meg ikke på møkk og rot og det inspirerte du meg til å skrive noe om. http://moppeguri.blogspot.no/2013/02/ryddighet-en-tidstyv.html
Blir like forvirra hver gang en blogg jeg leser blir veldig poppis. Jeg følte meg jo så unik som leser! Eller som hipsteren ville sagt: Jeg leste denne bloggen før den ble moderne.
Uansett, jeg er innmari imponert over at du faktisk snakka med VG. Hadde de stått på døra mi hadde jeg enten brølt av latter eller insistert på at jeg ikke ville kjøpe noe, men gjerne kunne gi dem en liten innføring i skriving.
Hehehe.. VG får komme inn vettø. De fikk kaffe og greier. Herlig å være tidenes agurk! Har hatt vett til å takke nei til «God Morgen Norge» i alle fall.
Skikkelig kult:) Slik ser det og ut hjemme hos oss noen ganger:)
Herlig blogg 😛 hehe. Varmer en mor i mammaperm .:)
Hurra Renate. Jeg heier på deg og gratulerer deg med barn, mann og et godt liv. Arti lesing i VG.
Rot eller ikke rot, velvillig støvsuger eller ikke, mandag eller fredag – du skriver lett og bra, så det må du bare fortsette med åkkesom 🙂
Å Gud bruttle vi trenger sånne som deg!! Takk for åpent og ærlig innblikk i din hverdag 🙂
Og du, vi sees hos P1 på lørdag 😉
Mvh,
Norges ærligste pappablogger 🙂
Herlig! Vi liker pappaer!
Hiv og hoi for et hærlig stykke å lese i VG. Og jeg som trodde det bare var jeg som hadde ekstremt mye «støv på hjernen»? Endelig godt å lese litt at man er bortimot så normal det går an å bli – om det i det hele tatt er mulig.
Dei hybelkaninene jeg har i hus er det nesten så jeg prater litt med av og til når jeg rydde de vekk – og sånn sett så er de jo «dyr» – ergo: godt selskap 😛 Så, når de er borte så er det nærmest at jeg kan «savne» de innimellom…..Ha ha!
Neida, å rydde er absolutt BRA, men dei siste dagane har ej faktisk gjort akkurat slik som du – ikkje fokusert så mye på å ha det FOR ryddig. Rotet går jo ingen steder likevel, så koffør stresse? Dessuten er det greit å samle opp sånn man slipper å få det like rotete igjen etter å ha brukt en evighet på å rydde. Bare tenk på alle de sekundene, minuttene – ja, til og med timene – for ikke å nevne dagene – vi faktisk går glipp av i løpet av et liv, BARE fordi vi må rydde?
Vel, når det er sagt:
Å ha det ryddig er jo faktisk litt ålreit innimellom også, da det skaper litt mer ro innvendig. Men, å lære seg å leve med rotet er absolutt best. For om man gikk ut i fjæra etter orkanen «Dagmar» sine herjinger i forfjor, så er det jammen meg lett å bli stressa dersom man tenker at ROT = STRESS. Jeg husker jeg gikk i fjære å tenkte: «Hvordan i pokker skal vi klare å rydde vekk alt søppelet og klare å rydde her innen kort tid? Sånn her kan vi jo ikke ha det!». Vel, det er like rotete i fjæra enda 🙂
Tusen takk for at du delte av dette med oss.
Og eg dele virkelig den manien din til å være perfeksjonist.
Som psykiateren sa om oss perfeksjonister – så fort vi har ryddet alt – så finner vi alltid noe annet å rydde. Jeg kan ofte være sånn – etter at huset er shina og fullstendig ryddet, så er det alltids ett eller annet jeg kan begynne å sortere. Enten det er i størrelse, farger eller alfabetisk. He he! Sa noen stressa??? («Det har vi ikke sett!»)
Må le litt av tanken på at da jeg kom innom kontoret til en bekjent her en dag, så hadde jeg klart å inspirere vedkommende til å sette A4 permene sine i fargete rekkefølge, KUN fordi jeg ytret mine tanker om hvordan jeg hadde gjort det dersom jeg skulle ha ryddet på kontoret hennes….. Hva skal man si! Vi er da i hvert fall inspirerende sjeler også 🙂
Ha en fin og rotete helg så lenge 🙂
He he!
Og takk for at du delte!
Du har også forstått akkurat hva jeg vil frem til. Takk for fint svar!
Du redder dagen igjen og igjen. Og helt enig med flere her, du skriver utrolig bra.. Syntes du har kommet langt jeg. Når jeg var så ung som du er nå, da da da. Nei det egner seg ikke på trykk 🙂 Jeg hadde aldri klart blogge eller noe sånnt. Takler så dårlig kritikk og kunne fort mistet motet. Lov at du aldri tar deg nær av disse «pappskallene» som ikke leser alt en gang før de kritiserer. Be de bare ta seg en sitronbrus 🙂 Fader.. Nå ble jeg tørst og.
Fnis, takk! Lover.
Jeg og mine firbente er glade i deg ❤ Her er det bark og høy (frittgående kaniner, what can u do?)og kvister på gulvet, hår under sokkene (ekstra varme sier hunden min, sånn at mammen ikke skal fryse på beina) og smuler som danser og flytter på seg under benkene. Min samboer baker og det er havregryn overalt. Men vi har støvsuger som får luftet seg sånn av og til,men helst når vi har skikkelig skikkelig god tid. Vi har også kost og støvbrett OG oppvaskmaskin..de får også luftet seg innimellom. Dette er nok ikke et hjem for allergikere,men jeg synes et hjem skal være nettopp det, et HJEM. Vi bor her,vi er levende vesner, og det vises 😀 La dem ta seg sitronbrus,og med en bolle til! Klem!
et rent hjem er ditt ansvar kvinne. mindre blogging, mer vasking. Og pass på å tilby deg selv til mannen din når han er ferdig på jobb. da løser nok alt seg
pellekrogstad81@gmail.com
Åhsåhyggelig at du tar deg tid til å dele din livsfilosofi.
Hahah, det her var herlig!
VG-reportasjen var knall. 🙂